Marimba - et atypisk instrument

En marimba er et musikkinstrument i percussionfamilien. Lyden frembringes ved at man slår an tangenter laget av tre med køller. Tangentene er arrangert som på et piano, hvor toner, som er sorte tangenter på pianoet, er plassert hevet over og overlappende "de hvite". Dette hjelper musikeren både visuelt og fysisk. Marimbaen er stemt en oktav dypere enn sitt familiemedlem xylofonen. Både marimbaens og xylofonens tangenter er vanligvis laget av rosentre, men syntetiske erstatninger blir mer og mer populære. Marimbaens tangenter er både bredere og tynnere, spesielt på midten, enn xylofonens. Dette gjør at andre nivåer av overtonerekken klinger mer igjennom og klangen blir rikere.

I dag brukes marimbaen spesielt i harmoniorkestre og symfoniorkestre.

Les mer om marimba på Wikipedia: klikk her

Hvor stammer marimbaen fra?

Ifølge overleverte fortellinger begynte historien om marimbaen for lang tid siden i Afrika. Det ble gravet huller i jorden, hvor etter trestenger ble skåret til og lagt ved siden av hverandre over dette hull. Så ble stengene truffet for å produsere lyd. Det vil si en slags xylofon oppsto, som fungerte ved at lyden produsert av anslagene på trestengerne, ressonerte i hullet. Undertiden ble kalebasser fastgjort til undersiden av trestengerne. Kalebasser fungerte som resonerende kamrer for lyden. Instrumenter som dette er fortsatt kjente som tradisjonelle folkemusikkinstrumenter flere steder i Afrika. Interessant nok sies det at Sydafrikas zulustamme har folkemyter om en gudinne ved navn Marimba, som skapte en xylofon med fastspente kalebasser.

Instrumentet krysset Atlanterhavet med det afrikanske folk og ankom Sentral- og Sydamerika. Her ble kalebassene byttet ut med ressonerende rør av tre. Til sist i Amerika ble de trerør, som var fastsatt, laget av metall, hvilket resulterte i den moderne marimba.

Hvorfor og til hvilket formål den "opprinnelige" marimba kom til verden, kan ikke sies med sikkerhet.

Velg den rette marimba

Overordnet er det to ting som gjør seg gjeldende, uansett hvem det er, som skal kjøpe en marimba. Det er materiale og antallet oktaver. Rosentre har lenge vært brukt som et materiale til toneplater og det har faktisk fremragende egenskaper. Det er også det materiale, som marimbaentusiaster elsker. Et annet populært materiale, sammen med rosentre, er padauk. Selve materialet er mykt og produserer en mykere klang end rosentre. Det er også FRP toneplater, som er designet med det formålet å produsere en lyd, som ligner den av rosentre, men med et annet materiale. FRP står for fiberforsterket plast (Fiber-reinforced-plastic). Det er et syntetisk materiale fremstilt ved å sammenpresse et bunt glassfibre sammen med plast. Sammenlignet med tre er dette materiale relativt upåvirket av endringer i miljøet, hvilket gjør det mulig å spille instrumenter med en ensatet lyd hele tiden.

Det mest vanlige tonespenn for en marimba er fire oktaver. Når instrumentet brukes til å spille i et band, dekkes nesten alle sanger av dette intervall. Instrumenter, som er blitt utvidet til fire og en halv oktav ved å tilføye syv toner til den dype enden av en fire oktavsmodell, oppfyller behovet for utvidelse til marimba-repertoaret. I særdeleshet er disse instrumenter fremtredende i rollen som bassdelen i et percussion ensemble. Fem-oktav marimba er et instrument som kan dekke nesten all nåtidig musikk og musikk skrevet til marimbaspillere. På musikkskoler og i den profesjonelle verden er denne rekkevidde nå blitt standard.