Mikrofoner

Her finner du hele vårt utvalg i mikrofoner. Velg den ønskede underkategorien eller les mer om mikrofoner her

{{amount}} Produkter
FRI FRAGT {{ discountPercentage | number: 0 }}%
{{product.Title}}
{{discount}},- {{language.iso == 'SE' ? 'SEK' : 'DKK'}}
{{::text.IN_STOCK}} {{::text.IN_STOCK_DROPSHIPPING}} {{product.DeliveryTimeText}} {{::text.OUT_OF_STOCK}}

Mikrofoner

Vi har alle typer mikrofoner til vokal og sang, streaming og gamer mikrofoner, kondensatormikrofoner, intercom mikrofoner og mye mer. Vi fører alle de kjente mikrofon-merker som fx AKGShure, og Beyerdynamic.

Populære modeller:

Shure SM7B

Audio Technica AT2020

Hva er en mikrofon?

En mikrofon er en transducer som omsetter akustisk lyd til et elektrisk signal. Gjennom de seneste ca. 100 år har man oppfunnet og utviklet forskjellige "metoder" til å konvertere akustisk lyd og andre mekaniske svingninger om til en strøm, spenning eller en annen "elektrisk egenskap" som kan behandles av et elektronisk kretsløp.

Hvordan funker en mikrofon da? Jo, en mikrofon mottar forskjellige lufttrykksmønstre, som den forvandler til elektriske signaler, som sendes videre til elektroniske enheter som f.eks. en forsterker.

Det er to hovedkategorier innen kvalitets-mikrofoner, nemlig kondensatormikrofoner og dynamiske mikrofoner. En kondensatormikrofon krever, at den får tilført en elektrisk spenning for å virke. Det kan foregå på flere forskjellige måter; med et batteri, med en plug-in spenning, med phantomspenning på 48 V eller med en høyere spenning i tilfelle av rør-mikrofoner (som regel 120V). Med unntak av batteriet, som sitter i mikrofonen, blir spenningen tilført i den samme ledning, som også leverer signalet. En generell regel er at jo høyere spenning som tilføres mikrofonen, jo bedre kan den håndtere meget høye lydtrykk. Derfor blir mikrofoner med batteri og plug-in spenning også regnet for semiprofessjonelle, mens de professjonelle modeller bruker 48 V phantom. Den dynamiske mikrofon krever derimot ingen spenning, den genererer selv strøm, når den blir påvirket. En dynamisk mikrofon er mer robust og tåler i de fleste henseender en tur på betongulvet, mens kondensatormikrofonen sikkert ikke vil overleve dette. Den dynamiske mikrofon er også mer robust mot fukt, mens en kondensatormikrofon virker dårlig under fuktige forhold (RF kondensatormikrofoner har dog ikke den skavanken). Til gjengjeld er membranen i en dynamisk mikrofon lidt tykkere og ”tyngre”, fordi det er montert en svingspole på selve membranen, og det betyr mer inerti, når den skal beveges. Derfor lider det høyfrekvente område over 12-15 kHz i den dynamiske mikrofon, hvor vi ser et vikende frekvensområde.

De dynamiske mikrofoner er utstyrt med en tynn metalmembran, hvor det er montert en ledning på. Luftvibrasjonene fanges opp av mikrofonen, overføres til metaloverflaten og blir til elektriske strømmer. Membranens hastighet og bevegelsesfrekvens er avgjørende for, hvordan strømmen ledes videre.

Det er ikke enkelt å forklare helt kort, hvordan en mikrofon virker, uten at det blir alt for teknisk. Men vi vil fortelle under om de typer, vi tilbyr og hjelpe deg med å finne din nye mikrofon.

Stort utvalg av mikrofoner

Hos SoundStoreXL har vi et bredt og dybt sortiment innen billige mikrofoner som kan tilfretsstille selv den mest kresne bruker:

Her finner du vårt store utvalg i mikrofoner til scener, studioer, bands og andre professjonelle eller seriøse amatører. Til vokal, broadcast og innspillinger kan den populære dynamiske Shure SM7B mikrofon være et godt valg

Hvilken mikrofon skal jeg velge?

Når du skal velge din nye mikrofon, er det en rekke ting, du bør vurdere for å bli helt skarp på, hvilket behov du har.

Hvilken retningsvirkning skal din mikrofon f.eks. ha? Retningsvirkningen beskriver mikrofonens følsomhet mot lyd fra forskjellige retninger. Noen modeller tar opp lyd likt fra alle retninger, mens andre bare tar opp lyd fra én retning.

Du bør også overveie, hvilken frekvensrespons, du trenger i din nye mikrofon. Man sier som regel, at en flat frekvensrespons er best, men i mange tilfeller vil en spesielt tilpasset respons være bedre. Valget avhenger av, hva du trenger den til.

Et annet tips er, at mikrofonens impedans, som er betegnelsen for den elektriske motstand i en mikrofon. Impedansen er som hovedregel bedre lav enn høy.

Det er også viktig å være oppmerksom på den støy som kan oppstå, når du håndterer din mikrofon og kanskje støter den på noe. Lyden i din mikrofon fremkommer ved, at lydbølgenes vibrasjoner konverteres til et elektrisk signal. Men mikrofonen kjenner ikke forskjell på de ønskede og uønskede vibrasjoner, så du risikerer at alle typer av vibrasjoner blir del av din lyd med mindre du velger en mikrofon, som er beskyttet mot støt og andre uønskede vibrasjoner, som måtte oppstå, når du bruker den.

Til slutt er lydkvalitet en subjektiv opplevelse, så du kan prøve deg på forskjellige typer, når du skal finne den mikrofonen, som gir den lyden du liker allerbest.

Kan man få en billig mikrofon i god kvalitet ?

Ja det kan man faktisk lett. En billig mikrofon er ikke nødvendigvis det samme som en dårligere kvalitet, men kontakt oss gjerne slil at du får den rette veiledning til ditt kjøp. 

Mange ganger lykkes det faktisk å kjøpe en billig mikrofon helt ny med garanti osv, og da betaler det seg ikke å kjøpe en mikrofon brukt, da en ny mic selvfølgelig er å foretrekke. 

Mikrofonens historie

Betegnelsen MIKROFON ble første gang brukt av Sir Charles Wheatstone i 1827, og i 1876 oppfant Emile Berliner den mikrofonen, vi i dag kjenner fra telefoner (han oppfant altså ikke selve telefonen, men han forberedte den ved å tilføye mikrofonen).

I 1878 oppfant David Edward Hughes carbonmikrofonen, som ble utviklet opp gjennom 1920-tallet i takt med radioens oppfindelse, og produktet er løpende blitt videreutviklet i tiden siden da. 

James West og Gerhard Sessler spilte også en stor rolle i mikrofonens historie, da de i 1964 tok patent på deres transduser, som er en elektrisk mikrofon. Som noe nytt hadde den typen mikrofon en stor pålitelighet og en høy presisjon. At den også kunne fås til en lavere pris enn dens forgjengere revolusjonerte mikrofonens historie, for nå kunne flere forbrukere få råd til å kjøpe en mikrofon og den ble så populær, at det ble fremstilt en liten milliard av dem i året.

I løpet av 1970-tallet ble det utviklet dynamiske mikrofoner og kondensatormikrofoner, som er perfekte til å lage utsendelser med, og den dag i dag brukes de av tv-stasjoner i hele verden.

Siden mikrofonens historie startet i begynnelsen av 1800-tallet er utviklingen gått raskt og markedet byr i dag på en lang rekke høykvalitetsprodukter med mange forskjellige anvendelsesmuligheter.

Les mer på Wikipedia her

Her hos oss finner du ikke bare din nye mikrofon, men også et vell av tilbehør som f.eks. mikrofonstativer, popfilter, shock mounts og mikrofonarmer.

Kjøp din nye mikrofon med prismatch hos oss!

Forskjellige mikrofoners karakteristikk

Det er viktig å vite, hvilken karakteristikk, som en gitt mikrofon har. Man velger en mikrofon med den rette lyd og karakteristikk for å utføre en bestemt oppgave. Karakteristikken bestemmer, hvor bredt et felt, mikrofonen skal lytte på. Lad oss se på de forskjellige karakteristikker.

Det bredeste lydfeltet besitter en omni-mikrofon. En omni-mikrofon skjelner ikke, om lyden kommer bakfra, fra siden eller forfra, alt blir fanget opp og forsterket. En omni-mikrofon er derfor god, hvis eksempelvis en rundbordssamtale skal forsterkes eller tas opp, fordi den ikke forfordeler dem, som sitter foran mikrofonens kapsel. Selvfølgelig vil de, som sitter tett på mikrofonen, bli høyere enn dem, som sitter langt borte; her minner mikrofonen om vårt eget øre. Omni-mikrofonen vil også være første valg, hvis man skal ta opp en konsert, hvor akustikken spiller en stor rolle for lyden. Derfor er omni-mikrofoner velegnet til at ta opp klassisk musikk, spesielt hvis det tas opp i en vellydende konsertsal. Omni-mikrofonen kan være vanskeligere å bruke på forsterket musikk, fordi den ikke forfordeler det instrumentet, den peker mot. Derfor vil det være mye overhør fra de andre instrumenter på en omni-mikrofon; men plasert på det riktige sted, kan den være anvendelig, spesielt fordi den har et jevnt frekvensområde i forhold til alle lydkilder, nær som fjern. Hvis musikken eller talen forsterkes med et PA/høyttaleranlegg, vil omni-mikrofonen også fange opp lyden fra høyttalerne; slik at i den anvendelsen vil feedback mellom mikrofon og høyttaler være et stort problem. 

Omni-mikrofonen er simpel i sin konstruksjon, fordi den ikke trenger en akustisk linse til å fokusere og begrense lydfeltet. Det betyr, at omni-mikrofonen er den naturligst lydende mikrofonen og den som minner mest om våre ører. Omni-mikrofoner er vanligvis kondensatormikrofoner, men det finnes også noen få dynamiske omni-mikrofoner

Nyre-mikrofonen

Karakteristikken på en nyre-mikrofon er fokuserende foran mikrofonens kapsel, og vanligvis har vi to former, vanlig nyre og super nyre, hvor den siste har et smallere lydfelt enn den vanlige nyre. Dette fokus konstrueres ved å la en del av lyden treffe baksiden av mikrofonmembranen, vanligvis ved å lage en akustisk linse på mikrofonkapslen, som forsinker lyden, før den treffer baksiden av membranen. Nyre-mikrofonen er derfor god, hvis det skal fokuseres på det, som er foran mikrofonen, og lydkilder på siden eller bak mikrofonen trenger å bli dempet. Disse egenskaper gjør, at nyre-mikrofonen er den mest utbredte mikrofontypen. Den er velegnet, når et instrument, vokal eller tale skal tas opp samtidig som andre instrumenter spiller. Med en korrekt mikrofonoppstilling vil de øvrige instrumenter være dempet i forhold til den lydkilden som er foran mikrofonen. Den er også velegnet, hvis akustikken og romklangen i opptakrommet skal være så dempet som mulig, dvs. mer direkte og mindre reflekterende lyd.

Den økte fokusering og anvendelighet kommer dessverre ikke uten kostnad. Den akustiske linsen på nyre-mikrofonen er komplisert å lage, og virker dessverre ikke med samme intensitet over hele frekvensområdet. Typisk blir fokuseringen opphevet ved de lave frekvenser, og dessuten vil den akustiske linse bety, at frekvensområdet blir ulineært, jo lengre man kommer fra lydfeltet. Det betyr, at lydkilden foran mikrofonen lyder bra, mens lydkilder på siden eller bak mikrofonen riktig nok er dempet, men dessverre også med en noe forvansket lyd pga. en buktet frekvenskurve. Den akustiske linsen er selvfølgelig under konstant utvikling fra produsentenes side, og det betyr, at de nevnte unoder er mer eller mindre uttalte på forskjellige mikrofonmodeller. 

Supernyre-mikrofonen er mer fokusert end den vanlige nyre-mikrofon. Men fysikken betyr, at i en linje direkte bak supernyre-mikrofonen er dempingen ikke så uttalt. Man må derfor være forsiktig med de lydkilder, som er direkte bak mikrofonen; spesielt hvis det brukes monitorhøyttalere på en scene, som man typisk vil plasere, så mikrofonen har bakenden mot høyttalerne. Med en nyre-mikrofon er det den korrekte opstillingen, men med en supernyre-mikrofon er den beste oppstilling skrått bak mikrofonen. Supernyrens smalle lydfelt betyr også, at plaseringen av mikrofonen er mer kritisk end med den vanlige nyre-mikrofon. Mange moderne vokalmikrofoner er supernyre og krever derfor, at vokalisten er rett i front av mikrofonen, når det synges. Nyre- og supernyre-mikrofoner er utbredt både som dynamisk og kondensator typer.

Kølle-mikrofonen

Kølle-mikrofonen kalles også en shotgun mikrofon, og det er den mikrofonen, som er mest fokusert. Lydfeltet er i et smalt felt i forlengelse av mikrofonen, og dette fokuserte feltet skapes av et langt interferensrør, hvor lengden av røret som regel angir, hvor fokusert mikrofonen er. En kølle-mikrofon har av flere årsaker en ganske spesialisert anvendelse. De brukes sjeldent til bredspektret og dynamisk lyd som musikk, men deres hovedanvendelse er til å forsterke tale. Spesielt anvendes de til film-, video- og TV-opptak, hvor man ikke ønsker, at det er en synlig mikrofon i billedfeltet. De kan monteres på et kamera eller en boomstang, men avstanden til lydkilden er fortsatt viktig. Mikrofonen zoomer ikke inn på det, det lyttes på, det er lydfeltet, som begrenses. Derfor er det fortsatt viktig å ha så liten avstand til lydkilden som mulig, helst ikke over 1 m. Hvis avstanden er større, vil lydkilden virke fjern og diffus; så derfor ser man også lydteknikere på et filmsett hele tiden sørge for, ved hjelp av en boomstang, at mikrofonen er så tett som mulig på lydkilden, dog uten å være i billedfeltet.

Det utvikles mye på kølle-mikrofoner, og de nyeste modeller har tydelig fått et bredere og mere jevnt frekvensområde. Men det er fortsatt unoder ved denne mikrofontypen, som man må ta hensyn til, når den brukes. For det første er det akkurat som på supernyre-mikrofonen et lydfelt, som peker direkte bak fra mikrofonen. Hvis den er montert på et kamera, er det viktig, at fotografen er stille, fordi man ofte vil befinne seg i nettopp dette bakutrettede lydfelt. Hvis det brukes kølle-mikrofon på en boomstang, da må lydteknikeren dels være oppmerksom på, om mikrofonen treffer lydkilden i lydfeltet, dels være oppmerksom på, om det er en høy lydkilde rett bak mikrofonen. 

Kølle-mikrofonen er også veldig følsom for berøring, som gir støy, så det er meget viktig, at de blir montert i et såkaldt shock- mount oppheng, et slags elastisk oppheng. Samme slags oppheng kan nå med stor suksess brukes på alle mikrofoner, spesielt i studie-situasjoner. Det finnes dynamiske kølle-mikrofoner, men de er mest utbredt som kondensatorutgaver.

Ottetals mikrofonen

Den siste karakteristikk er ottetal, som har et dobbelt fokusområde på hver side av mikrofonkapslen, nærmest som to nyrekarakteristikker. Derfor ses denne karakteristikk også bare på mikrofoner, hvor den skal brukes fra siden og ikke fra toppen som på de vanligste modeller. Ottetal er en sjeldent anvendt karakteristikk, men brukes bl.a. til å lage MS og Blumlein stereoopptak, akkurat som karakteristikken har det fortrinn, at 90 grader vekk fra de to lydfelter er det næsten dempet totalt for lyden. Så hvis man har en kritisk oppstilling, hvor man vil ha så lite overhør som mulig fra en bestemt fremmed lydkilde, da kan karakteristikken anvendes. Men plaseringen er vanskelig, fordi det er to likeverdige lydfelter, både frem og bak, som er like høye. Mikrofoner med ottetals-karakteristikk er vanligvis kondensator eller ribbon typen (båndmikrofon).