Vi har alle en mikrofon i lommen, og derfor har det aldri vært enklere å ta opp lyd på stående fot! Samtidig har du sikkert hørt opptak fra en mobiltelefon som ikke høres særlig bra ut, og hvis du skal jobbe seriøst med lydopptak og gjengivelse, er det viktig med riktige verktøy.

Det finnes utallige mikrofoner! Typer, merker, mønstre og mye mer. I denne veiledningen vil vi gi deg en oversikt over hva du bør se etter når du trenger en god mikrofon til podcasten din, opptredenen din, hjemmestudioet eller noe helt annet.

Introduksjon

For å få best mulig lyd på opptaket ditt, er det super viktig å vite hva de forskjellige mikrofonene er gode til - hvis du prøver å skru en skrue med en hammer, vil du oppleve mye frustrasjon over hvorfor resultatet ikke blir som ønsket. For å være skikkelig kledd, begynner vi med en lynrask gjennomgang av noen av begrepene man støter på når man handler mikrofoner. Du trenger heldigvis ikke å huske dem alle - du trenger bare å lære de viktigste å kjenne!

Vi begynner med å snakke om mikrofontyper - hvis du bare tar med deg hva en kondensatormikrofon og en dynamisk mikrofon er gode til, kan du løse mange oppgaver! Når vi snakker om typer, vil vi også nevne opptakskarakteristikker. Mikrofonens karakteristikk forteller i hvilket mønster mikrofonen fanger lyd. Det kan være fra lang avstand, 360 grader rundt, eller i et smalt område rett foran mikrofonen - og de mest vanlige er kardioide og superkardioide karakteristikker.

Mikrofontyper

Dynamisk eller kondensatormikrofon?

Dette er de mest utbredte mikrofontypene - og de er veldig forskjellige! I dette avsnittet ser vi på de praktiske forskjellene, for de mer nysgjerrige vil vi gå dypere inn i teknikken mot slutten av artikkelen.
En veldig forenklet forklaring på forskjellen er at en dynamisk mikrofon fanger opp lyden nært - ting lenger unna blir raskt utydelige og tynne i lyden. De er gode til nær vokallyd. Tenk radiostemme og sang på en konsert. En kondensatormikrofon derimot fanger opp mye mer lyd fra rommet. Dette er både bra og dårlig, for noen ganger er det lyder i bakgrunnen som man ikke ønsker å fange opp (for eksempel tastetrykk på et keyboard, et trommesett på scenen eller romklang fra et rom med mye etterklang).

I tillegg er det stor forskjell på frekvensspekteret som de to typene mikrofoner fanger opp. Det vil si hvor dype og høye frekvenser de kan fange opp - en mikrofon med et smalere frekvensspektrum kan dermed ikke gjengi for eksempel den dypeste bassen fra en stortromme eller en del av overtonene som gir en vokal luft og headroom - men det er heller ikke alltid nødvendig! De fleste dynamiske mikrofoner fanger opp lyd hovedsakelig mellom 50Hz og 15.000Hz (men dette er ikke bare en ren cutoff!), mens kondensatorer fanger opp helt opp til 20.000Hz. Dette er selvfølgelig bare tall, men i praksis betyr det at en kondensatormikrofon gir mye mer "luft" i de høye tonene - så lenge man ikke får uønsket bakgrunnsstøy med. Det finnes imidlertid også dynamiske mikrofoner som fanger opp opp til 20kHz - den mest populære er Shure SM7B, som du kanskje har hørt om - og det utvidede frekvensspekteret er faktisk en av grunnene til at den er så populær.
 

På scenen og i studio

Dynamiske mikrofoner har alltid vært populære på live-scenene. De er retningsbestemte og fanger primært opp lyden rett foran mikrofonen, noe som er utrolig viktig på en scene med mye lyd. Dynamiske mikrofoner brukes imidlertid også i musikkstudier både som instrumentmikrofoner og vokalmikrofoner. Vi har nevnt klassikeren Shure SM7B, men det finnes flere, som for eksempel Shure SM57, Sennheiser MD441 og MH421, Electro-Voice RE20 og mange andre.

I radio- og podcaststudier er dynamiske mikrofoner også de mest utbredte. Alt fra DR til Joe Rogan bruker SM7B, og man forbinder typisk lyden av "radiostemme" med den nære lyden en dynamisk mikrofon gir rett foran munnen. Her er det viktig med en god vindbeskyttelse. SM7B har innebygd vindbeskyttelse, men hvis man bruker en dynamisk mikrofon som opprinnelig er laget for live-lyd, vil man ha mye å tjene på å investere i en billig skumvindbeskyttelse til mikrofonen. På den måten kan du komme nærmere uten å få "pop-lyder" - det vil si små plopp i lyden fordi luften fra stemmen din treffer mikrofonens membran (som fanger opp lyden).

På den annen side brukes kondensatormikrofoner mest i musikkstudier, men de brukes selvfølgelig også i livekonserter! Her er de mest vanlige som overheads til trommesett, men mange vokalister bruker også spesielle håndholdte kondensatormikrofoner for å få den deilige studielyden på scenen. Populære modeller inkluderer for eksempel Shure KSM9 og DPA d:facto.

Lavalier eller headset?

Lavaliermikrofoner/knapphullsmikrofoner og headsets er ikke egentlig mikrofontyper - det er mer en måte å montere små mikrofoner på, slik at de kan brukes handsfree eller diskret på klærne. De er stort sett små kondensatormikrofoner med omnidireksjonell karakteristikk, noe som betyr at de registrerer lyd fra alle retninger. De brukes ofte sammen med et trådløst system, slik at man kan bevege seg fritt rundt på en scene eller TV-sett.

Headsets er veldig vanlige for talere eller presentasjoner i live-situasjoner. Du trenger ikke å bekymre deg for hvor du står, men samtidig kan det være vanskelig å få den nære talelyden som med en dynamisk håndholdt mikrofon.
En lavalier - også kalt knapphullsmikrofon - er mest brukt til videoopptak, der man ofte ønsker en veldig diskret mikrofon. Siden de er plassert lenger unna munnen enn med et headset, er de ikke spesielt egnet for livebruk. Du vil veldig lett få tilbakekobling - det er en høy pipelyd som oppstår hvis mikrofonen fanger opp den forsterkede lyden i en grad der lyden begynner å gå i loop. Tilbakekobling er ikke et problem hvis man filmer video, siden man ikke gjengir lyden i en høyttaler i rommet - den skal bare tas opp og etterbehandles.
 

USB-mikrofoner - direkte i datamaskinen

De siste årene har USB-mikrofoner blitt veldig populære. En USB-mikrofon er enten en dynamisk eller kondensatormikrofon, men med et lite lydgrensesnitt innebygd, slik at du kan plugge den direkte inn i datamaskinen uten å måtte ha et eksternt lydkort.
Dette er utrolig smart og enkelt hvis man bare trenger én mikrofon. Mange USB-mikrofoner har også en hodetelefonutgang, slik at man kan overvåke lyden fra mikrofonen samt høre lyden fra datamaskinen. 

Det store begrensningen man må huske på før man velger en USB-mikrofon, er at man KUN kan bruke én om gangen. Du kan altså ikke koble til to USB-mikrofoner til datamaskinen din eller for eksempel én USB-mikrofon og et eksternt lydkort. Dette skyldes at en datamaskin i utgangspunktet bare kan håndtere én ekstern lydenhet om gangen. Så hvis du vet at du på sikt ønsker å kunne koble til to mikrofoner, er ikke USB-mikrofoner det riktige for deg - da er det mye bedre å bruke et eksternt lydkort og koble til en vanlig mikrofon til det.
 

Tid for trådløst?

Trådløse mikrofoner er litt av et eget kapittel, og vi kommer ikke til å gå i dybden med frekvenser, synkronisering osv. i denne artikkelen. Igjen kan man få trådløse systemer med både dynamiske og kondensatormikrofonkapsler, og på de dyrere modellene kan man også bytte ut selve mikrofondelen fra den trådløse enheten. En viktig faktor er å se etter om det er et analogt eller digitalt system. Digitale systemer sender ofte på 2,4 GHz-båndet (det samme som WIFI). Dette betyr at de er superenkle å sette opp, men det kan også gi utfordringer med utbrytelser hvis det skjer mye på 2,4 GHz-båndet der du bruker mikrofonen.

Analoge systemer kjennetegnes ved at frekvensbåndet ligger i et område under 1000 Hz - det er mye å skrive om frekvenser, som vi hopper over her, men overordnet sett er det to typer analoge systemer - de billigere er rent analoge, mens de dyrere er digitalt styrte analoge systemer - det gjelder å holde tunga rett i munnen! Fordelen med de digitalt styrte er at de er mer stabile og enklere å jobbe med. Den enkle måten å kjenne dem igjen på er at det ofte er sneket inn en "D" i navnet, som for eksempel Shure SLXD og Sennheiser EW-D.

```html

Det finnes også mange gode trådløse systemer for video og streaming. Disse er stort sett alle digitale (2,4 GHz) og designet for å være så enkle å bruke som mulig. Mange er laget for bruk med knapphullsmikrofon eller headset, men det er mange muligheter.

Video- og smarttelefonmikrofoner

Det har aldri blitt produsert så mye video som nå - og hvis du har sett en video med dårlig lyd, vet du også hvor viktig det er med gode videomikrofoner! Som nevnt ovenfor finnes det mange gode trådløse løsninger som er enkle å bruke og relativt billige.

Mange kan også brukes både med kameraet ditt med mikrofoninngang eller med en smarttelefon - andre modeller er laget spesifikt for et formål - for eksempel Lightning-kontakt for iPhone eller USB-C for Android. Når du setter opp utstyret ditt, er det super viktig at du finner ting som passer til enheten du skal ta opp på - det meste kan gjøres, men noen ganger trenger du en adapter eller to!

Mikrofonkarakteristikk - også kalt retningsmønster

Retningsmønsteret i en mikrofon forteller noe om hvordan lyden oppfanges fra forskjellige retninger. Det er flere forskjellige karakteristikker mikrofoner kan ha, og hver av disse har sine egne bruksområder. Vi guider deg her gjennom de mest brukte typene.

 

Nyrekarakteristikk (cardioid)

Nyrekarakteristikk er det mest vanlige retningsmønsteret. Mikrofoner med nyrekarakteristikk fanger opp mest lyd fra forsiden av mikrofonen, samtidig som de reduserer lyd bakfra og fra sidene.

Dette gjør det mulig å fokusere på lyden fra en lydkilde, for eksempel en sanger eller et musikkinstrument, samtidig som man minimerer bakgrunnsstøy. Mikrofonkarakteristikker vises i et diagram der man ser ned på mønsteret ovenfra, der man skal forestille seg at mikrofonen er i midten og fanger opp fremover.


 
Supernyre (supercardioid)

En mikrofon med supernyrekarakteristikk er en smalere versjon av nyre. Det vil si at den fanger opp lyden foran mikrofonen, men i et enda smalere område. Som man kan se på diagrammet, betyr det imidlertid også at den, i motsetning til en mikrofon med nyrekarakteristikk, også fanger opp litt lyd direkte bak mikrofonen. Dette er for eksempel viktig å huske hvis man plasserer scenemonitorer til en sanger.

Hvis mikrofonen har supernyrekarakteristikk (for eksempel en Shure BETA58A), vil den fange opp litt lyd bak mikrofonen, slik at den kan minimere tilbakekobling hvis sangeren har to monitorer plassert skrått foran seg på hver side.

Hvis sangeren bruker en mikrofon med nyrekarakteristikk (for eksempel en Shure SM58), fanger mikrofonen ingen lyd bakover, men litt mer på sidene - så i den situasjonen kan en enkelt monitor rett foran sangeren være med på å minimere tilbakekobling.


 
Hypernyreformet (hypercardioid)

Hypernyre mikrofoner er den ekstreme versjonen av nyreformen. Det er ikke så mange av dem - en av de mest populære er Shure KSM9HS. Som man kan se på diagrammet, fanger den opp veldig smalt foran, men også bredere bakover enn supernyre.

Hypernyre brukes mest på kondensatormikrofoner, der det er viktig å filtrere ut så mye bakgrunnsstøy som mulig. KSM9HS kan faktisk også justeres til den litt mindre vanlige subnyrekarakteristikken - den er faktisk litt bredere enn normal nyrekarakteristikk.

```html

Kuleformet (omnidireksjonell)

En mikrofon med kuleformet retningsmønster fanger opp lyd fra alle retninger, og den registrerer derfor like mye lyd foran og bak som fra sidene. Denne typen mikrofon er ideell for opptak av lyd i rom med god akustikk og for opptak av gruppesamtaler eller musikalske forestillinger.


Shotgun

En shotgun-mikrofon har en meget smal og lang retningsbestemmelse, og den er designet for å ta opp lyd fra en bestemt kilde på avstand, for eksempel en skuespiller på en filmopptak. Denne typen mikrofon kan være svært retningsbestemt og er ofte brukt i miljøer med høy bakgrunnsstøy, da den kan filtrere uønsket lyd.
 
 
Bi-retningsbestemt (figure-eight)

En mikrofon med et bi-retningsbestemt retningsmønster registrerer like mye lyd foran og bak, men reduserer lyden fra sidene.
Noen mikrofoner har bare ett opptaksmønster, men det finnes også mange mikrofoner hvor man kan endre karakteristikken. Dette gjelder vanligvis kondensatormikrofoner, og man kan se etter det engelske navnet "polar pattern" i spesifikasjonene. 

Hvis man har en mikrofon med flere opptaksmønstre - eller to mikrofoner med forskjellige mønstre - kan det være en veldig god øvelse å eksperimentere med en lydkilde og se hva det gjør med lyden å endre karakteristikker.

 

Hvilken mikrofon bør jeg velge?

Mikrofoner til streaming

En god mikrofon til streaming bør ha en klar og naturlig stemmegjengivelse og minimere uønsket bakgrunnsstøy, som for eksempel tastaturklikk, museklikk og støy fra vifter.

Det finnes flere typer mikrofoner som kan være egnet til streaming, inkludert USB-mikrofoner og dynamiske mikrofoner. USB-mikrofoner er et populært valg for streaming, da de er enkle å bruke - som nevnt tidligere kan man imidlertid bare bruke én USB-mikrofon om gangen.

Noen populære valg for streaming-mikrofoner inkluderer Blue Yeti (USB, kondensator), Audio-Technica AT2020USB+ (USB, kondensator), RØDE NT-USB (USB, kondensator), Samson q2u (USB/analog, dynamisk) og Shure SM7B og MV7 (dynamisk, henholdsvis analog og USB/analog). Disse mikrofonene har høy lydkvalitet og er blant de mest populære blant streamere over hele verden.

Husk også å vurdere om du trenger tilbehør som en mikrofonholder eller et popfilter for å få den beste opptakskvaliteten.
 

```html

Mikrofoner for innspilling av vokal

Vokalinnspilling er et av de største emnene og noe man kan jobbe med hele livet. Du kan få fantastiske resultater både med dynamiske og kondensatormikrofoner. En god tommelfingerregel er at hvis du ikke har et rom med god akustikk, er en dynamisk mikrofon mye enklere å jobbe med, siden den ikke fanger opp like mye lyd som en kondensatormikrofon. Men det er en grunn til at kondensatormikrofoner er mest utbredt i profesjonelle studioer for vokal - og hvis rommet ditt har fornuftig lyd, kan du lage fantastiske vokalopptak med en kondensatormikrofon.

Husk å få riktig tilbehør - et godt stativ som kan bære mikrofonen, og et popfilter er alltid bra å ha i studioet!
Noen populære vokalmikrofoner inkluderer Shure SM7B, Audio-Technica AT2020, RØDE NT1-A, AKG C214, og sE Electronics X1A.

Mikrofoner for opptak av musikkinstrumenter

Når du skal velge en mikrofon for opptak av musikkinstrumenter, avhenger valget i stor grad av instrumenttypen og den ønskede lyden. Det er mange forskjellige typer mikrofoner som kan brukes til opptak av musikkinstrumenter, og valget avhenger i stor grad av dine personlige preferanser og budsjett.

Her er noen eksempler på mikrofoner som kan brukes til å ta opp forskjellige musikkinstrumenter:

  • Akustisk gitar: Her er kondensatormikrofoner mest populære - ofte en god pencil-mikrofon. Men du kan også få gode resultater med en dynamisk mikrofon, spesielt hvis du ønsker en mer perkussiv gitarlyd. Populære mikrofoner for akustisk gitar inkluderer Shure SM81, sE Electronics sE8, Audio-Technica AT4053b, og AKG C414.
  • Elektrisk gitar: I studioet er det plass til både dynamiske og kondensatormikrofoner foran gitarforsterkeren - men generelt er de dynamiske mest brukt. Populære mikrofoner for elektrisk gitar inkluderer Shure SM57 og SM7B, Sennheiser e609 og MD441, samt AKG C214.
  • Bass: En dynamisk mikrofon kan gi en fyldig og velbalansert lyd. Populære mikrofoner for bass inkluderer AKG D112 og Electro-Voice RE20.
  • Trommer: En kombinasjon av dynamiske og kondensatormikrofoner kan brukes til å ta opp forskjellige deler av trommesettet, inkludert overheads, stortromme, lilletromme og tammer. Det er MANGE gode trommemikrofoner der ute - et lite utvalg inkluderer Shure SM57, SM7B, Sennheiser e604/e904, Sennheiser MD441, MD421 og MKH8050, AKG C214, C414, RØDE NT1-A, sE Electronics sE8 - og mange flere!

Konklusjon

Mikrofoner er et viktig verktøy innen lydopptak, og det finnes et stort utvalg av mikrofontyper, hver med sine egne styrker og svakheter. Valg av riktig mikrofon avhenger av formålet med opptaket, og det er viktig å velge en mikrofon som passer til den ønskede lyden og det tilgjengelige budsjettet.

Når du velger en mikrofon, bør du også vurdere mikrofonplassering og -teknikker for å oppnå best mulig lyd. Enten du spiller inn vokaler, musikkinstrumenter, sp iller live, strømmer eller lager en podcast, har valget av riktig mikrofon stor innflytelse på lyden!

Vi håper du har fått god innsikt for å velge den helt riktige mikrofonen for ditt formål. Her hos SoundStoreXL finner du alltid et stort utvalg av mikrofoner fra anerkjente produsenter. Hvis du har ytterligere spørsmål, nøl ikke med å kontakte våre eksperter, enten det gjelder studio, teater, videoproduksjon, livebruk eller andre forhold.

BONUS - den nerdete delen!

Her kommer til slutt en liten bonusavdeling der vi snakker om de mer tekniske aspektene ved de forskjellige mikrofontypene.

Dynamiske mikrofoner

```html

En dynamisk mikrofon består i bunn og grunn av en membran, en spole og en magnet. Membranen er typisk laget av et stykke tynt metall, og når lydbølgene treffer membranen, vibrerer den i takt med lyden. Spolen er viklet rundt membranen og er tilkoblet en krets. Når membranen vibrerer, beveger spolen seg også, noe som skaper en elektrisk strøm i kretsen.

Den elektriske strømmen som genereres av mikrofonen, tilsvarer lydtrykket som treffer membranen og skaper et elektrisk signal. Dette elektriske signalet kan deretter forsterkes og tas opp på en enhet som en mikser eller en lydopptaker.
Dynamiske mikrofoner er kjent for å være holdbare og motstandsdyktige mot støt og fall, og de er derfor populære blant live-musikere og for opptak av instrumenter, hvor det kan forekomme høye lydnivåer. De har også den fordelen at de ikke krever en ekstern strømkilde eller batteri, siden de utelukkende bruker elektromagnetisk teknologi for å generere strømmen.

På grunn av deres design og elektromagnetiske teknologi er dynamiske mikrofoner også mindre følsomme for høye frekvenser og har typisk et mer begrenset frekvensrespons sammenlignet med andre typer mikrofoner som kondensatormikrofoner. Likevel er dynamiske mikrofoner fortsatt svært populære i en rekke oppsett, siden de er kjent for å levere pålitelig og holdbar ytelse i mange år.
 

Kondensatormikrofoner

Kondensatormikrofoner er en type mikrofon som bruker en kondensator til å konvertere lydbølger til et elektrisk signal. De er kjent for å være svært følsomme og nøyaktige, noe som gjør dem egnet for opptak av lyder med høy detaljnivå og lavt støynivå.
 
En kondensatormikrofon består typisk av en tynn membran, en bakplate og en elektret, som fungerer som den ene siden av en kondensator. Når lydbølger treffer membranen, beveger den seg frem og tilbake i takt med lyden. Dette endrer avstanden mellom membranen og bakplaten, og siden kondensatoren er følsom overfor disse svingningene, endres avstanden mellom elektretten og bakplaten, noe som skaper et elektrisk signal som svarer til lydbølgene, for eksempel stemmen.
 
For å forsterke og ta opp det elektriske signalet som blir skapt, krever kondensatormikrofoner en ekstern strømkilde, vanligvis i form av et batteri eller en fantommatingforsterker, som leverer en konstant strøm til mikrofonen. Dette betyr at kondensatormikrofoner er mer følsomme enn dynamiske mikrofoner og har et bredere frekvensrespons. Fantommating finnes ofte i mange lydkort eller mikserbord og kan aktiveres med et trykk på en knapp, noe som gjør det enkelt å koble til.
 
Kondensatormikrofoner finnes i forskjellige størrelser og former, inkludert stor membranmikrofoner, som er designet for å ta opp vokal og akustiske instrumenter, og små membranmikrofoner, som er bedre egnet for opptak av høye frekvenser som for eksempel cymbaler og akustiske gitarer.
 
Kondensatormikrofoner brukes ofte i lydstudioer og for opptak av musikk, siden de har en mer detaljert lydgjengivelse enn dynamiske mikrofoner. De er også populære for podkaster, direktesendinger og videoproduksjon, siden de kan fange stemmer og lyder med stor nøyaktighet og klarhet.


Båndmikrofoner

Båndmikrofoner er en type mikrofon som bruker elektromagnetisk teknologi til å konvertere lydbølger til et elektrisk signal. De er kjent for sin varme og naturlige klang, og er velegnet for opptak av vokaler, gitarforsterkere og andre lydkilder som krever en naturlig og organisk lyd.
 
En båndmikrofon består typisk av en tynn metallstripe som er plassert mellom to magneter. Når lydbølgene treffer metallstripen, vibrerer den i takt med lyden. Denne vibrasjonen skaper en elektrisk strøm i metallstripen som kan forsterkes og spilles inn på en enhet.
 
Båndmikrofoner er kjent for sin karakteristiske lyd som skyldes deres design og elektromagnetiske teknologi. Da båndmikrofoner er svært følsomme for lyd som beveger seg i en horisontal retning, har de en tendens til å ha en naturlig high-pass-filtrering som fjerner lavfrekvent støy og romklang. Dette bidrar til å gi båndmikrofoner deres varme og naturlige klang som ofte foretrekkes for vokalopptak og gitarforsterkere.
 
Båndmikrofoner krever typisk en høyere forsterkning enn andre typer mikrofoner, og er derfor mer følsomme for støy og interferens. De er også mer mottakelige for støt og vibrasjoner, og krever ofte en forsiktig håndtering og oppbevaring.
 
Båndmikrofoner er fortsatt populære blant lydteknikere og musikere på grunn av sin varme og naturlige lyd. De brukes ofte i lydstudioer og for opptak av musikk hvor en organisk og naturlig klang er ettertraktet. De er også populære innen radio- og podkastproduksjon, da de kan gi en myk og varm lyd som er behagelig for lytteren.