Keyboards
Her finner du vårt utvalg i musikk-keyboards 🎹 - Ring gjerne hvis du trenger hjelp til å velge, eller ➡️ Les vår guide til kjøp av keyboard
Kategorier
Pianoer Pianokrakker Keyboardstativer Keyboardvesker MIDI-keyboards Elektroniske orgler Digitale pianoer Melodicaer Pedaler Stativ for digitale pianoer StrømforsyningerTyper Keyboards
Det er mange forskjellige typer keyboards og de passer til forskjellige behov. Hvis du akkurat har begynt å spille musikk og mangler et keyboard, har du noen andre behov enn én, som har spillet i ti år. Hvis du spiller i band, spiller alt selv, er til blues eller pop eller jobber med å produsere musikk i lydstudiet spiller også alt sammen inn. Keyboards er litt allround instrumentet innen tangentinstrumenter. De har som regel mange lyder og passer til mange stilarter. Det er også ofte en rytmeavdeling/grooveboks, som kan avspille styles - f.eks. et trommespor eller et helt arrangement, man kan spille sammen med. Så om du ser etter et billig keyboard eller et dyrt profesjonelt keyboard, så ta en titt her på siden. Her er en oversikt over noen av de typer, du kan velge imellom og noen av de tingene, du skal se etter for å få et instrument som matcher ditt behov. I denne artikel er det også et avsnitt om å finne et keyboard til ditt barn - de ting, som er beskrevet er selvfølgelig like gjeldende, hvis du er voksen og på jakt etter et keyboard. De mest populære merker er Yamaha og Roland, men andre merker her på webshoppen er alle ganske velspillende.
Generelle features
Det er noen ting, du kan se etter, som gjelder for alle keyboards - store, små, dyre og billigere. Her kommer noen av de tingene, du må ta stilling til:
Antall tangenter
De minste keyboards har to oktaver - altså 25 tangenter, mens de største har 88 tangenter - som et klassisk, stort flygel. Imellom de to ytterpunkter er de vanlige størrelser 73 tangenter (6 oktaver), 61 tangenter (5 oktaver) og 49 tangenter (4 oktaver)
Action
Action betyr hvor tung tangenten er. Keyboards kan f.eks. have weighted, semi-weighted, synth-action og hammer-action. Vektede tangenter minner om tangentene på et akustisk flygel eller piano, mens synth action ofte er plasttangenter, som trykkes lettere ned. Det er ikke én type, som kan sies å være bedre enn de andre. Det er veldig avhengig av, hvilken type musikk og hvilken spillestil musikeren har. Hvis man spiller klassisk musikk vil vektede tangenter ofte være å foretrekke - kanskje til og med med hammer-action, hvor hver tangent har en hammer, som på et akustisk piano - bare for å gi et mer realistisk feel. Raske synth solo’er derimot, er enklest å spille med synth-action tangenter.
Velocity og touch
Tangentene registrerer hvor kraftig og raskt det trykkes.
Polyfoni
Antallet av toner et digitalt keyboard kan spille på én gang beskrives som keyboardets polyfoni. F.eks. betyr 256 toners polyfoni at keyboardet kan spille 256 toner på én gang.
MIDI
Midi signaler inneholder ingen lyd - de har informasjoner om tone, styrke, lenge mm. - hvis et keyboard kan sende mididata, kan de f.eks. sende data til en software synth på computeren eller en hardware synth uten tangenter.
Computer
Noen keyboards kan kobles til computeren via USB. Det kan både være for å sende eller motta MIDI data, gjemme lyder eller få strøm.
Kontrollenheter
Alle keyboards kan kontrolleres på forskjellige måter. På en synthesizer er pitch bend og modulationhjul essensielle, mens de sjeldent brukes på et 88 tangenters piano med vektede tangenter. Sustain pedal er til gjengjeld en kontroll, som nesten alle digitale keyboards har, men som ikke er så utbredt på synths. Man kan ofte også tilslutte forskjellige MIDI controllere, som kan styre masse forskjellige ting på keyboardet.
Keyboard piano
Til begynneren, som ikke har valgt en stil endda er det lurt med et keyboard-piano, som kan litt av det hele. Det er mange lyder å velge imellom og som regel en synth-action eller semivektede tangenter. Prisklassen rangerer fra de billigere begynnerinstrumenter og barneinstrumenter til mye dyrere allround keyboards som f.eks. Nord Stage.
Keyboard Workstations
Et workstation keyboard kan betraktes som et miniature komponerings-, opptaks- og produksjonsstudie. De fleste workstasjoner har en rekke opptakfunksjoner, såsom evnen til å ta opp lyd, en intern harddisk, multitrack opptak, innebyggde cd-brennere osv. Workstations er toppen av den profesjonelle keyboardverden og vil gi den erfarne sangskriver eller produser verktøyer, som er nødvendige for å lage, ta opp, redigere og ferdiggjøre sanger.
Når du velger et workstation keyboard er det viktig å være sikker på at den gir nok polyfoni til å håndtere de passasjer, du vil spille og ta opp. Når du lager multitrack-sequence, trekkes notene på et spor fra workstasjonens samlede polyfoni. Jo flere toner enheten kan håndtere, desto mer vil du være i stand til å gjøre bruk av opptaks- og sekventeringsfunksjonene.
Lydbibliotekene i de fleste workstasjoner kan konkurrere med de beste synthesizers. Produsenter vet at instrumentet vil bli brukt til komponering og opptak, så de leverer massive lydbiblioteker. Du finner typisk et stort utvalg av instrumenter, såsom pianoer, gitarer, horn, strenger, trommer og mye mer.
Computerforbindelse er en viktig funksjon å ha på et workstationkeyboard, da det gir deg mulighet for enkelt å synkronisere din workstation med computeropptakssoftware. De fleste workstationkeyboards leveres med MIDI- og / eller USB-forbindelser og noen inneholder en mLAN-grenseflate, som håndterer MIDI- og lyddataoverførsler til og fra andre enheter i ditt opptaksnettverk via et FireWire-kabel. Workstations leverer som regel lydinnganger, så du kan ta opp instrumenter direkte.
Trigger pads er en praktisk funksjon, hvis du vil ha rask adgang til toner eller samples. I hip-hop og moderne R & B-produsenter er trigger pads et must til beats.
Noen workstations omfatter også en sampler. Å ha en sampler betyr at du kan importere enhver lyd, du kan tenke på og sette den i bruk i din musikk - en verdifull funksjon, hvis du liker å eksperimentere med lyder uten for rangeringen av standardinstrumenter.
Workstasjoner er kraftige instrumenter designet primært til musikere, som har erfaring med sekventering og opptak. Hvis du kjøper ditt første keyboard, kan en workstation være litt overkill. Det er her vår neste kategori kommer inn.
Arrangerkeyboard
Hvis en workstation kan sees som et studie, kan et arrangerkeyboard sammenlignes med en sangskriverpartner. Arrangerkeyboards er mindre og mer bærbare dog med profesjonelle lydbiblioteker og en rekke komposisjonsverktøyer til forbedring av sangskrivningsprosessen. I blant kalles de en band-in-a-boks, et arranger gir deg lydene og sequence-verktøyene, som er nødvendige for å utfolde en ide og skape en komplett sang. Arrangerkeyboards er også kraftfulle instrumenter til liveperformance og brukes ofte av enmann-bands.
Mens de fleste arrangerkeyboards har gode sound engines, er bredden av tilgjengelige lyder typisk ikke så bred som på et workstationkeyboard. Arrangerkeyboards tilbyr et pent utvalg av de viktigste lyder, du trenger til å gjenskape følelsen av et live band, såsom trommer, keyboard, orgel, horn osv.
Arrangerkeyboards gir deg også en rekke stilarter (backing-akkompagnementer), som gir deg mulighet for å skreddersy instrumentet til din musikksjanger. Det betyr at du kan velge en akkordprogresjon, velge den stilart du leter etter og du får straks et jazz, rock, latin eller en annen sjanger med et fullt band på. Dette er en stor fordel for både komponister og live-musikere.
Arrangerkeyboards kan også være kraftfulle læringsverktøyer, som gjør deg bekjent med lyden og mønstrene i forskjellige stilarter av musikk. Fordi de er mer automatiserte enn workstations, kan et arrangerkeyboard hjelpe deg med å jobbe baklens gjennom en bestemt stil for fullt ut å forstå alle dens elementer. Hvis workstations og arrangerkeyboards var biler, ville den første ha en manuel girkasse, mens den andre har automatisk.
Hvor mange tangenter trenger jeg?
Dette avhenger i bunn og grunn av to faktorer. For det første, hva er din spillestil? Hvis du primært spiller lead-, bass- og trommelinier, kan du kanskje klare deg med et 25-tangenters keyboard uten problemer. Hvis du er pianist og spiller med 2 hender, vil et større keyboard være å foretrekke.
Kom i gang med å spille keyboard
Mange mennesker, som ønsker å lære å spille keyboard blir avskrekket av ideen om å bruke lange, kjedelige timer med å lære noter. Hvis du er seriøs om å lære å spille keyboard, er det første du skal gjøre å sette de negative tanker bort og starte med et åpent sinn. Det tar tid og ja, du må lære notene, men det trenger ikke være kjedelig - og det må bestemt ikke ta forevig, før du lærer å spille ting, som høres bra ut. Følg disse syv trin omhyggelig og du vil spille dine første sanger etter meget kort tid.
Noter kan virke rare nå, men det samme gjorde bokstavene i alfabetet, da du først oppdaget dem som barn. Din nysgjerrighet og den konstante bruk av det skrevne og talte språk rundt deg, har formet din evne til å lese og ikke være redd for skriftlige ord, når du ser dem. Det samme vil skje for noter. De er ABC for musikk og med øving, lærer du å se dem, akkurat som du er i stand til å lese disse opplysninger nå.
Velg det rette keyboard til begynneren
Når du starter med å spille keyboard, har trenger du et godt instrument. Tenk over det. Hvis du ville ha ditt barn til å spille fotball, ville du sende ditt barn ut på banen i et par billige flip-flops, eller ville du sørge for at ditt barn hadde et bra par sko? På den andre siden trenger ditt barn ikke profesjonell kvalitet - kanskje ikke den første dag.
Som forelder vil du sørge for at ditt barn har en god opplevelse, mens det lærer å spille, men du er nok ikke klar til å gå ut og kjøpe et flygel. Det er helt fint. For å hjelpe deg med å beslutte, hva det vil være best for ditt barn og ditt budsjett, kan vi se på mulighetene.
Et keyboard i hjemmet
Det er utrolig viktig å ha tilgang til et piano eller keyboard, når man lærer å spille - ellers er det ingen mulighet for å øve mellom undervisningstimene og da lærer fingrene aldri riktig å finne rundt på tangentene. Det trenger ikke koste masse penger å komme igang. Men selvfølgelig er det viktig at det er noenlunde kvalitet - ellers kan det lett påvirke motivasjonen for å spille. Sørg for at det keyboard dere kjøper har en sustain pedal - det vil fort bli en nødvendighet i undervisningen.
Man kan selvfølgelig også lære å spille uten en lærer. Det følger f.eks. online undervisningsprogrammer med noen keyboards, så man kan komme igang og få smak for det før man starter hos en pianolærer. Det er dog en god idé å begynne på undervisning på et tidspunkt. Det er mange små ting, som er vanskelige å lære fra en bok eller video. Hvordan hendene skal sitte, rytme, tonalitet osv. - en lærer kan også være med på å gi den nødvendige motivasjon og geist.
Det er mange gode keyboards, som er mindre, billigere og gode å lære på ift. et akustisk piano. De har mange lyder og funksjoner og tangenter, som ikke veier like mye. Man kan ikke si at en type er den beste - det er helt avhengig av, hvordan ditt barn lærer å spille og hvilken sjanger. Hvis det er med fokus på klassiske numre og klassisk piano, kan det være dere skal se på et digital piano med sustain pedal, som kommer tett på følelsen av et akustisk instrument.
Hvis ditt barn derimot leker mer med musikken eller spiller mer poppede sanger, kan det være bra med et keyboard som har lyder, som passer til den sjanger og hvor mange f.eks. kan sette et trommespor til å spille, som man kan spille keyboard over.
Hvilket keyboard skal jeg kjøpe til mitt barn?
Her er først et par ofte stilte spørsmål:
- Hvilke konsekvenser har forskjellige prislejer på kvaliteten?
- Hvordan påvirker det lyden?
- Hvilke ting er viktige og passer best til ditt barns interesse?
- Hvor avansert skal teknologien være?
Vi har en meget bred vifte av musikkinstrumenter, som kan virke skremmende - men med det rette råd og ekspertise vet du presis, hva du leter etter.
For det første er det noen raske punkter, som du kanskje vil overveie, før du leter videre:
Overvei ditt budsjett først. Det er mange modeller og det kan være overveldende, hvis du ikke vet, hvilken prisklasse du ser på.
Overvei det rom du har - hvis du skal ha et begynner-keyboard for å sjekke interessen, trenger du kanskje bare et par oktaver i motsettning til et keyboard i full lengde - som du kanskje ikke trenger før mye senere i ditt barns læring.
Funksjonalitet - er det viktig at ditt barn primært lærer det grunnleggende i keyboardspill og oppgraderer til et mer komplisert keyboard eller et annet klaviatur senere for å eksperimentere med forskjellige lyder eller vil du foretrekke at de begynner å utforske den brede verden av forskjellige keyboardsjangrer nå?
Kompatibilitet - mange keyboards har nå flere output, som du kan bruke til å tilslutte din computer eller tablet, for å hente lydbanker, ta opp ditt spill eller i det hele tatt være i stand til å lytte til backtracks og spille lang tid uten å forstyrre hele huset. Vær oppmerksom på, hvilke stikk du trenger til din hardware.
Hodetelefoner og / eller høyttalere - mange keyboards vil ha en hovedtelefonutgang, så ditt barn kan spille til deres favorittmusikk uten at alle er nødt til å høre den samme sangen 30 ganger om dagen.
Tilbehør - andre ting å overveie, som er avgjørende for keyboardspill: Et bra keyboardstativ - hvis keyboardet er lite og lett, er stativets stabilitet ikke så mye et problem, men jo større og tungre keyboardet er, desto bedre er det å ha et solid og stabilt stativ og en god veske.
Hovedtelefoner - det finnes flere forskjellige designs i hovedtelefoner - noen dekker øret, noen sitter utenpå øret og så er det in-ears - det er viktig å finne et par, som er behagelige å bruke over lengre tid, så det ikke er dét, som gjør øvingen tøff. Kanskje har dere allerede et par som dere kan teste med før kjøp. Det kan også være nødvendig med en adapter, så stikket passer til keyboardet - mange keyboards har et vanlig jakk-stikk som inngang, men de fleste hovedtelefoner har minijakk-utgang.
Hvis du vil forbinne keyboardet til en anden kilde, f.eks. høyttalere eller en computer, trenger du instrumentkabler - også kallet jakkkabel. Som diskutert over, har forskjellige keyboards forskjellige utganger, som kan variere fra USB til Midi til venstre og høyre eller monojakk-utganger, så sørg for å få et par reservedeler av uansett hvilke kabler, du trenger.
Kanskje er det passende å starte med følgende spørsmål i forhold til ditt barns musikalske hensikter:
Er ditt barn interessert i å spille keyboardet som en hobby?
Spiller ditt barn keyboard i gruppemusikkundervisning på skolen og ønsker å øve seg hjemme?
Leter du etter et grunnleggende keyboard til inngangsnivå?
Hvis svaret på noen av disse er 'ja' da:
Begynner-keyboard:
Du trenger ikke kjøpe et stort eller dyrt keyboard og du trenger ikke noe, som ser ut eller føles identisk med et piano. Du må ha minst 48 tangenter, men det er ditt eneste virkelige krav.
Du vil nok ha et keyboard, som har et bra utvalg av instrumentlyder og rytmer. Vær oppmerksom på at noen av de billigste keyboards har mini-tangenter, og disse anbefales ikke til dem, som har en seriøs interesse for å spille eller for barn, som er eldre end grunnskolealder. Husk også å få en sustain pedal med på kjøpet - de blir ofte brukt i undervisningen og er en viktig del av keyboardspillet.
Her er skrevet til barn, som starter med å spille, men alle punktene passer like bra på voksne, som starter med keyboardspillet. Det er sunt å jobbe med kreative ting og keyboard gir uendelige muligheter for å utfolde seg, fordi det er så stort et arsenal av lyder å velge imellom. Etter denne guide skulle dere gjerne ha en bedre oversikt over de tingene, som er viktige å så på, når dere velger et keyboard - fra antall tangenter til tilbehør, prisleie og alle de andre ting, som spiller inn.
Ordbok for keyboard - hva betyder de forskjellige begreper?
ACTION - betegner hvor tunge tangentene er å trykke ned. Hammer action, vektet action, semivektet action, synth action er noen eksempler.
ARPEGGIO - italiensk, arpeggiare betyr å spille harpe. Notene i en akkord spilles i rask rekkefølge. For et keyboard betyr det at med arpeggiofunksjonen slått på, vil keyboardet spille de toner, som trykkes ned i en gitt rekkefølge - enten opover eller nedover. Brukes mye i moderne elektronisk musikk til å danne pulserende rytmer.
DAMPERS - Små, filtbelagte trestykker, som hviler mot pianostrengene i vanlig posisjon. Spjeldene (både diskant og bass) "løftes" fra strengene, når en nøkkel treffes. Når nøklen slippes, vender spjeldet tilbake til strengen, således "demper" eller forårsaker den at strengen opphører med å vibrere.
AFTERTOUCH - muligheten for å trykke tangenten et ekstra stykke ned etter den vanlige tone er slått an - og f.eks. sende midi-dato om modulasjon eller annet fra et midi-keyboard eller styre modulasjonsdelen på en synth.
PITCHBEND - ofte et hjul til venstre for tangentene, som bender tonen opp eller ned - ofte en oktav, men dette kan som regel innstilles.
MODULASJONHJUL - mange keyboards har et modulasjonhjul ved siden av pitchbendhjulet. Det kan kontrollere mange ting, f.eks. et filter på en synth.
SUSTAINPEDAL - pedalen under keyboardet, som holder de toner, som blir spilt.
KEYBOARDSTATIV - stativ til å holde keyboardet. Et keyboardstativ finnes i forskjellige designs som passer til f.eks. et digitalpiano og mindre keyboards som midi-keyboards og synthesizers.
POLYFONI - angir antallet av toner, et instrument kan spille samtidig. Noen analoge synths har f.eks. 2, 3, 4 eller 12 toners polyfoni, mens digitale synths har mye større polyfoni - 256 toner f.eks. Dette er fordi de analoge maskiner frembringer toner i analoge kretsløp og de kan bare skape én tone per kretsløp.
MONOFONISK - sees ved analoge synthesizere. En monofonisk synth kan bare spille én tone om gangen. Det er således opplagt til å spille bass, lead eller solo på.
SKALA - en skala er en rekke toner, som passer sammen. F.eks. er C-dur skalaen alle de hvite tangenter på keyboardet, startende på C.
JAKKKABEL - lydutgangen på de fleste keyboards er det utgang til et jakkkabel. Herfra kan keyboardet settes til en mikserpult, en høyttaler eller et lydkort, hvis du skal ta det opp.
Les mer om keyboards på Wikipedia: klikk her eller gå til forsiden