Limitere og kompressorer
Kategorier
Crossovere DI-bokser Equalizere Lydprosessorer MålemikrofonerFordeler ved å bruke en limiter
Hvilken limiter skal du velge?
Kontakt oss gjerne vedr. spørsmål om limitere.
Kanskje trenger du også bruge et delefilter eller en equalizer til ditt setup eller pa-anlegg? Eller Audio-limitere og lyd-kompressorer / compressors.
Her finner du hele vårt utvalg av limitere og kompressorer. En audio-kompressor eller en audio-limiter er en automatisk volumenkontroll, som reduserer lydstyrken, når inngangssignalet blir for høyt. Se også audiolevelmeter.
Fordeler og ulemper ved en kompressor
Kompressoren er et dynamisk lydverktøy, hvis viktigste formål er å jevne ut forskjellige nivåer i lydtrykk, så lydkilden blir mer konstant i sin lydstyrke og der med enklere å plasere i et miks. Kompressoren kan derfor være medvirkende til at tekstforståelse på både tale og sang blir bedre og det kan også bety at instrumenter i mikset blir enklere å definere, både i miksprosessen for lydteknikeren og senere for lytteren. Kompressoren kan også brukes på et samlet miks for å kontrollere de peaks, som er i mikset og på den måten få et høyere nivå på hele mikset og et mer kompakt, samlet lydbilde.
Det høres ut som bare positive ting, men kompressoren har også sine negative sider. Når lydtrykket blir sammenpresset og jevnet ut, så er det mer trettende for lytteren å høre på, fordi lydtrykket blir slitsomt og unaturlig. I musikalsk sammenheng er definisjonen på swing eller groove, hvordan hver enkelt slag eller tone blir spillet av musikeren, både med hensyn til timing, men absolutt også med hensyn til lydstyrke. Derfor kan overdreven bruk av kompressoren være en ”swingkiller” og bety at musikken til slutt blir stereotyp og mer uinteressant å lytte til; selv om både intensjonen og utførelsen fra musikerens side i og for seg var det motsatte. Hard bruk av kompressoren vil også på godt og vondt fremheve den ambience, som er i et opptak og den vil øke den bakgrunnsstøy, som kommer fra mikrofoner og annet utstyr.
Man kan bruke kompressoren på to forskjellige måter. Dels kan den brukes som transparent leveler, hvor unotene er minimale og hvor kompressoren praktisk talt bare jevner ut lydnivået litt. Eller den kan brukes mer effektpreget, hvor kompressoren er medvirkende til å skape en bestemt, ønsket og karakterfull lyd. Selvfølgelig er det også et stort spillerom mellom disse to ytterpoler, så det er på ingen måte enten eller.
Når du jobber og innstiller kompressoren, kan det som nybegynner være vanskelig å høre eksakt, hva kompressoren gjør. Derfor er det viktig at du innstiller oppmerksomheten på å lytte på forskjeller i lydstyrke. Når en kompressor jobber, vil svake og kraftige deler av opptaket være mindre uttalte og lydstyrken mere jevn. Husk å forholde deg til, hva du gjerne vil oppnå med kompressoren, før du slår den på; og vær oppmerksom på det, når du innstiller kompressoren.
Bruk av kompressor er i høy grad også sjangerbestemt, når vi snakker musikkproduksjon. I klassisk, jazz og til dels folkemusikk er det bare begrenset bruk av kompressor. Her er man interessert i den rene, akustiske lyd og de intensjoner, som musikerne har lagt rundt lydstyrken for hver tone og nyanse, er ikke til diskussjon. I livesammenheng kan solister innen disse sjangrer ha en meget varierende avstand til mikrofonen og her kan kompressoren hjelpe, hvis signalet plutselig blir veldig høyt, fordi solisten er for nær mikrofonen. I dette tilfelle innstilles threshold så høyt at kompressoren bare tar tak, hvis det skjer uhell mht. avstanden til mikrofonen.
I pop, rock, elektronisk og reklamemusikk er agendaen rundt kompressoren en helt annen. Kompressoren blir her brukt så flittig at den er med på å definere lyden innen sjangren. Spesielt innen de siste 20 år er kompressoren blitt så viktig et verktøy at mange, som jobber med lydteknikk, setter den på stort set alle instrumenter og lydkilder (i visse tilfeller helt ukritisk).
I et kompakt lydbilde med mange spor og instrumenter er kompressoren nødvendig, for at det skal være mulig å høre og definere de mange roller, som de forskjellige instrumenter har. Hvis instrumentene har en stor dynamisk variasjon, vil de svakeste deler forsvinne i mikset på grunn av det samlede høye lydtrykk og de mange informasjoner, som lytteren må forholde seg til. Når du slår på kompressor på et instrument i et slik miks, så start med å lytte solo til instrumentet, innstill parametrene korrekt i forhold til det, som spilles og lytt deretter på instrumentet i det samlede miks. Prøv heretter å regulere kompressoren, så det fortsatt er dynamisk variasjon, men samtidig slik at de svakeste toner/passajer ikke forsvinner i mikset. I rolig musikk med mer sparsom instrumentering kan man holde igjen med kompressoren og bare bruke den på de mest innlysende lydkilder.
Forholdet mellom Limiter og Kompressor
Ratio er en brøkverdi og den bestemmer graden av den dempning, som skjer med den del av lyden, som i lydstyrke overstiger thresholdverdien. Hvis det f.eks. velges en verdi på 2:1, da vil lydstyrken over thresholdverdien bli dempet med 50%. Hvis det derimot velges en ratioverdi på 5:1, dempes lyden med 80%, og bare 20% av lydstyrken over thresholdverdien blir opprettholdt. Man kan si at lydtrykksloftet blir mer og mer ugjennomtrengelig, jo høyere ratioverdien blir. Når ratioverdien er 10:1 eller derover, da skifter kompressoren navn og blir nå en limiter. En limiter er derfor en kompressor med et definert og fast lydstyrkeloft.