Tenor-ukuleler

Tenorukulele - et moderne musikkinstrument

I løpet av de siste par år har tenorukulelen fått en større tilhengerskare. Den mest kjente tenorukulelespiller er Jake Shimabukuro, som har gitt ukulelemusikk et frisk og nytenkende pust. Tenorukulelen brukes nemlig mest til å spille musikk, som man ikke forbinder med ukulelen og Hawaii. Det kan eksempelvis være låter som While My Guitar Gently Weeps. En tenorukulele har mer resonans og en dypere, mer fyldig lyd enn konsertukulelen. Dette henger også sammen med at skalalengden er cirka 17″/45 cm og den samlede lengden er 26″/65 cm.

Flere måter å stemme din tenorukulele på

Tenorukulelen er mye større end sopran- og konsertstørrelsen. Kroppen er større, halsen er lengre og det er mye mer plass til fingrene mellom båndene. Det er også flere bånd på tenorukulelen enn standarden på 12 på sopranstørrelse. Flere bånd betyr flere noter å spille og derfor er tenorukulelen populær blant mange moderne ukulelespillere. En annen fordel ved tenorstørrelsen er den varmere og større tone man får på grunn av den større kroppen - den har faktisk en mer myk lyd enn de mindre størrelser.

På grunn av dens størrelse kan ukulelen også stemmes på flere alternative måter. Eksempelvis Low G Tuning. Den ligner en standard ukulelestemning, men du erstatter High G med Low G.

En annen måte å stemme ukulelen på, som spesielt bruges i Kanada, er D6 Tuning, som er ADF#B. Dette var veldig populært på 1920- og 1930-tallet i Amerika og mange eldre toner til ukulelen vil være stemt til denne måten.

Fordeler og ulemper ved en tenorukulele

Tenorukulelen er et mer avanseret musikkinstrument enn de andre typer ukuleler som finnes. Det betyr også at den egner seg bedre til mer avanserte musikkstykker og den rommer flere musikalske muligheter. Dens store størrelse gir den en fyldigere og mykere lyd enn de mindre ukuleler gjør og i tillegg kan den spille høyere.

Ukulelen har også noen ulemper i forhold til de andre typer. Det er klart den største, så den er vanskeligst å ha med rundt. Det er altså ikke et instrument, man tar med seg, medmindre man er sikker på å skulle bruke det. Den er heller ikke for begynnere, men henvender seg mer til folk, som har spillet på ukulele før.

En siste ulempe er mest en smakssak - men tenorukulele høres annerledes ut enn en sopran- eller konsertukelele og har derfor heller ikke den velkjente hawaiianske ukulelelyd. Lyden, som for noen er den største årsak til å investere i en ukulele.