Synthesizere

Synthesizere

Hvilken synthesizer skal jeg velge?

Før du kan velge hvilken synth som er den rette for deg, er det viktig å se på hva du trenger den til. Skal den brukes live, i studiet, til sangskrivning, til undervisning eller noe helt annet? Ofte brukes samme instrument flere steder, så det er viktig å holde tungen rett i munnen, når du ser på egenskaper - så du finner den synthesizer, som oppfyller dine behov.

Polyfoni

Et viktig sted å starte er å se på hvor mange toner, du vil spille på én gang. Dette er spesielt vesentligt med analoge synthesisere, som ofte bare kan produsere én tone om gangen - som en trompet. Dette gjør dem opplagt til å være soloinstrumenter eller til å spille basslinjer. Synthbass er gjennomgående i mye av den musikk vi hører på radioen og da bass oftest er monofonisk (én tone om gangen), er analoge synths super velegnet til dette formål. Hvis du jobber i studiet har du selvfølgelig mulighet for å ta opp synthen flere ganger og dermed skape akkorder, men det er en litt mer omstendig prosess. Det er selvfølgelig også mulig å få polyfoniske analoge synthesizere. Det er ofte dyrere highend instrumenter, da det må være en synthesizer for hver stemme bygget inn i maskinen. Det er dog på de siste par år kommet bud på billigere versjoner av analoge polyfoniske synthesizere - sjekk f.eks. Korg Minilogue ut. 

Hvis det er viktig for deg å ha stor polyfoni med mange stemmer, er det helt opplagt å gå etter en digital synthesizer. Her genereres lyden av en chip istedenfor et kretsløp og derfor har digitale maskiner alltid stor polyfoni. En klassiker er Nord Lead modellene eller en MicroKorg i den lavere enden av prisspektret. 

Hvilke tangenter skal jeg velge?

Hvis du vil spille på synthen som et keyboard (i motsettning til å sende MIDI til den via en computer eller midi-keyboard), er det viktig å finne en modell, som har tangenter, som passer til din spillestil. Hvis du vil spille med 2 hender og både spille bass og lead på samme tid, skal du ha en synth med flere tangenter - de store modeller har ofte 49 tangenter, hvilket svarer til 4 oktaver. Mindre synths har ofte to eller tre oktaver, hvilket kan være nok til å spille lead melodier og bass. 

Det er også forskjell på hvilke tangenter instrumentet har. De fleste synths har tangenter med såkalt synth action, hvilket betyr at de er lette, vender raskt tilbake til utgangspunktet og er gode til fort og rytmisk spill. Noen modeller kommer med minitangenter, hvilket noen musikere elsker og andre slett ikke liker - så det er også viktig å være oppmerksom på!

Er analog eller digital synthesizer best?

Siden digitale synthesizere ble tilgjengelig i begynnelsen av 1980-tallet har musikere diskutert hva som er best. Vi kommer ikke til å gi et svar her - for sandheten er nok at det ikke kan besvares generelt. Men analoge og digitale synthesisere har begge noen fordeler og ulemper, som gjør dem gode til forskjellige ting. Så det vi vil gjøre her er å forsøke å beskrive forskjellene så du kan velge hva som fungerer best for deg. Det gjør det heller ikke enklere at forskjellene blir mer og mer utvisket etterhvert som de digitale maskiner blir bedre og det finnes også hydridmaskiner, hvor den analoge del f.eks. styres digitalt.

Hva er en analog synthesizer?

Den helt grunnleggende forskjell er at en analog synthesizer genererer lyd med et analog kretsløp - uten å gå i veldig tekniske detaljer! De første mange år, hvor synthesizere gikk fra en oppfindelse til en raritet til et instrument til bred utbredelse i musikken - spesielt gikk det raskt i 70-tallets disco-musikk - var analoge kretsløp den eneste mulighet. Signaler ble generert og modifisert analogt og hvis du ville gjøre noe nytt med ditt signal, måtte du endre kretsløpene.

Da de digitale synths kom på markedet ble mulighetene for å skape nye lyder med ét større. Digitale lyder er representert av en rekke tall, som hver svarer til ét diskret signalnivå. Når disse tal konverteres til et analog signal, dannes lyden som kommer ut av høyttaleren. Da digitale systemer kun kan gjemme og behandle en begrenset mengde tall, kan de ikke representere alle mulige signalnivåer. Man kan dog bruke så mange tall at det er umulig for det menneskelige øre å høre forskjellen mellom et digital signal og det analoge signal, det etterligner.

Lyder i den digitale verden kan til gjengjeld programmeres uten å skulle endre kretsløpet. Dette tillot musikere å få et helt nytt utvalg av lyder, som ikke tidligere var mulige.

Digital har også andre fordeler i forhold til analog: Digitale synthesizere er ofte billigere å produsere og kjøpe, de forblir alltid i stemning, hvor noen - særlig eldre - analoge synthesizere skal stemmes for å holde stemningen - og lyder kan gjengis 100% identisk gang for gang. Et analog signal vil alltid variere litt og hvis maskinen ikke har digital styring, hvor man kan gjemme presets, vil det også kreve at presis de samme innstillinger gjenskapes.

Hva er en digital synthesizer?

En digital synth er grunnleggende bygget opp på samme måte som en analog, hvor det bare er en digital chip, som danner lyden via samplinger og målinger av hvordan en given analog synth høres ut. Lyder blir som regel også behandlet digital - via digitale emuleringer av filtre, amp og effekter - for først til slutt å bli konvertert med en D/A konverter til et analog signal, som musikeren selvfølgelig fortsatt kan etterbehandle med div. effekter.

Hvordan funker en synthesizer?

Før vi former lyden, trenger vi noe å forme. Som med en trompet eller blokkfløyte trenger luft for å skape lyd, har en synth også en kilde. Den "luft", som er blåst i en synth, kommer fra en komponent kallet en oscillator: en liten boks, som skaper en tone.

Typisk kan en oscillator skape fem forskjellige toner: sinus, square, triangle, sawtooth og puls. Hver bølge har sine egne egenskaper og det er viktig å lære, hvordan hver av disse høres ut. En måte å gjøre dette på er å identifisere hver av disse figurer med et instrument, du kjenner. For eksempel høres en sinusbølge ut litt som en fløyte, mens en savtannbølge høres ut som en trompet.

Mesteparten av tiden har oscillatorseksjonen to eller til og med tre oscillatorer. Dette gir mulighet for fordobling og tredobling av tonen, hvilket skaper en endda mer unik kombinasjon av figurer.

Et godt triks er å sette din første oscillator som en sinusbølge, sett din andre oscillator fire halvtoner opp fra din første og sett din tredje oscillator tre halvtoner opp fra din andre. På den måten lager synth’en en durakkord, som da kan sendes gjennom den videre behandling.

Trin 2: LFO

LFO'en er litt som en bassist - man legger kanskje ikke merke til bassen, men den gjør at alt groover. LFO, eller Low Frequency Oscillator, er presis, hva det høres ut som: en oscillator med en så lav frekvens at du ikke kan høre den. Så hvorfor vil du ha den? Hvis du kjenner litt til noe om faseproblemer, er det litt den samme idéen.

Når to bølger kombineres for å lage en lyd, kan de enten forsterke en lyd eller annullere den. Når du spiller en LFO med dine andre oscillatorer, endrer den ikke tonen, men gir den istedenfor bevegelse. Når LFO-bølgen treffer din oscillatorbølge, kan den forsterke lyden eller annullere det helt.

Når du øker hastigheten på LFOen, økes antallet av ganger, den avbryter lyden av ​​de andre oscillatorer, hvilket skaper en vibrato- eller tremolo-effekt. Et veldig morsomt verktøy å bruke, det er det, som gir din lyd bevegelse og et rytmisk mønster.

Trin 3: Filteret (eller VCF)

Filtret er nok den mest hørbare av kontrollene på en synthesizer - og en av ​​de mest grunnleggende. Funksjonen er å filtrere uønskede lyder bort, vanligvis i fire innstillinger: lowpass, highpass, bandpass og ‘notch’. Low- og highpass-filtrene har hver en kontrollert cutoff-frekvens: lowpass tillater lavere frekvenser å passere og gir derfor effekten av en dypere og mørkere lyd, mens highpass-filtret tillater høyere frekvenser å passere. Bandpass-filtret lar bare frekvensene rundt cutoffet igjennom, mens notch-filteret fjerner frekvensene rundt cutoff.

Typisk kommer et filter med et par ekstra knapper kallet resonans og envelope. Resonansen forsterker cutoff frekvensen, hvilket skaper en veldig kul harmonisk effekt, men fortsett med forsiktighet - det kan raskt komme til å høres vilt ut! Envelope på et filter er formen av ​​cutoff-kurven, som har fire hoveddeler: attack, decay, sustain og release. Mer om disse under.

Trin 4: Forsterkeren

Forsterkeren kommer til slutt i kjeden av ​​synthesizeren og sørger for at vi rent faktisk hører lyden. Den tar det signalet vi har formet og setter opp styrken. Hva en gitarforsterker er for en gitar, er forsterkeren på en synth vesentlig i å forme lyden. Som de fleste forsterkere er det som regel en gain knapp, hvilket flytter mer strøm og kan føre til forvrengning. Den viktigste delen på forsterkeren er imidlertid envelope’en.

Som i vår filterseksjon er envelope definert av attack, decay, sustain og release. Disse er de fire grunnleggende deler av enhver lydbølge og gir omfattende kontroll over hvordan hver spillet tone høres ut. Her er en rask oversikt over vår ADSR-envelope:

Attack: Dette er den opprinnelige lyden du hører og den måles i tidsenheter, som henviser til, hvor raskt lyden starter. Attack-lengden påvirker følsomheten på en tone. Med et rask attack nås toppvolumen øyeblikkelig, hvilket gir en skarpere lyd. Med treg attack, er det mer forsinkelse før den avspillede tone når sitt høyeste, hvilket gir en myk effekt - litt som et blåseinstrument.

Decay: Decay henviser til hvor lenge en lyd går fra toppvolumen til sustain-lydstyrke. Dette kan man si er formen av ​​dens "fade out". Et langt decay vil gjøre at tonen henger etter tangenten har sluppet, mens tonen ved et kort decay vil ende meget bratt.

Sustain: Det volumnivå, som ditt decay vil falle til. Målt i desibel er det så høyt at du vil ha tonen etter å ha spilt den opprinnelige lyd.

Release: Hvor lenge din tone varer. Også målt i tid. Her kan en tone fortsette i millisekunder eller veldig lenge.

Trin 5: Effekter i en synthesizer

Mange synthesizers vil inneholde noen innebygde effekter - tenk på det som et pedalboard - som ofte er det seksjonen med de fleste variabler. Det er også et område, hvor vintage og moderne synth ofte er veldig forskjellige. Mens du kanskje finner en eller to effekter om bord på en vintage synth, kan dine muligheter med en moderne variant være tettere på grenseløse, med mange effekter innebygd, så bare fantasien setter grenser.

Husk på at dette er en meget grunnleggende beskrivelse av noen komplekse ideer og representerer det helt basale  for synthesizere - det vil være mange maskiner, som avviker litt eller mye fra ovenstående. Dagens digitale revolusjon har gjort det mulig for musikere og ingeniører å endre og ombygge disse grunnleggende premisser fullstendig, selv om de grunnleggende begreper forblir intakte.

Flere verktøyer, triks og parametre betyr flere veier til eksperimentering og til slutt mer moro i musikkproduksjonen. Når du har skjønt grunnlaget for, hvordan disse alsidige instrumenter fungerer, vil du kunne finne lydene du vil ha raskere og på veien falle over lyder, du ikke engang viste eksisterte.

Kan en digital synthesizer høres like bra ut som en analog?

Definér bra. En digital synthesizer kan høres forferdelig ut eller den kan høres langt mer interessant ut enn en analog, avhengig av hvilken type lyd og karakter du ser etter. De har begge styrker og svakheter og det er rett og slett ikke fornuftig å sammenligne dem uten å snakke om noen spesifikke lydegenskaper. Hvis du vil ha lyder med ekte vintagekarakter, naturlig ustabile toner eller ukontrollerbare svingende parametre, vil analoge instrumenter ha en fordel, mens de fleste akustiske instrumentgjengivelser vil høres dårlig ut fra en analog synth. Digitale synths er også gode på mer harde og store lyder, som ofte høres i moderne musikk. I tillegg gir mange digitale synth'er ​​deg adgang til utradisjonelle parametre, forskjellige kontrollmuligheter, her under MIDI og forskjellige subtraktive syntesemetoder som FM syntese, PM, PD, additiv, wavetable, granular osv. - for ikke å snakke om modellerte analoge komponentdesigns (algoritmer), som kan være umulige eller praktisk tatt umulige å bygge opp i det analoge domene. Så få den gamle digitale synthesizer ned fra loftet raskt!

Virtuelle analoge synthesizers 

En virtuel analog synth er en digital synth, som er designet for å emulere analoge synthesizere så bra som mulig. Den individuelle karakter av en virtuel analog vil sannsynligvis komme fra forskjellige elementer av den lyd den produserer enn fra ekte analoge komponenter og hvis det er det, du leter etter, kan de lett høres større, kulere, hardere, punchy’ere ut enn deres analoge motstykker. Innebygde effekter kan være tilgjengelig som en del av lyddesignprosessen i mange av de virtuelle analoge synths og kan ofte styres på ukonvensjonelle måter. Mens virtuelle analog synths helt sikkert vil ha deres egen karakter, vil de la deg lage lyder med en annen karakter ganske lett, da de typisk tilbyr et stort antall redigerbare parametre, ikke-tradisjonelle kombinasjoner av disse og meget fleksibel routing. Klassiske analoge synthesizere har deres individuelle karakter, hvilket er fantastisk, men kan være noe mer begrensende, når du forsøker å skape lyder, som ikke nødvendigvis er typiske for en given modell.

Hvis du bruker en VA (virtuel analog) og går etter en klassisk “uperfekt" karakter av en ekte analog lyd - en ofte ytterst ønskelig karakter - er du nødt til å etterligne denne ufullkommenhet ved å randomisere verdien av flere parametre - det vil bare ikke være det samme som et kretsløp. Mens "analog" varme kan beskrives med en algoritme og tilføyes til en virtuel analog lyd, vil en monotonisk konsistent (samplet) analog karakter eller en digitalt forprogrammert endring av det pågjeldende tegn bare ikke gi deg den samme soniske kvalitet og følelse av dynamisk, forandrende varme og ufullkommenhet, som fra et analog musikkinstrument. Disse spennende ufullkommenheter skylles mindre uforutsette spenningsendringer, uavhengige parametres sammenhengende effekt på hverandre, forskjell i design og en grad av stabilitet mellom oscillatorene, temperaturendringer mv.

Mulighet for å gjemme patches

En annen faktor, som er viktig for ditt valg er din synthesizers evne til å gjemme dine patches eller innstillinger. Alle digitale synths kan selvfølgelig gjemme patches, men de fleste analoge tilbyr ofte denne funksjonalitet i en eller annen grad. For de fleste er det en klar fordell å kunne gjemme forskjellige lyder til rask gjenkallelse. 

Foruten forskjellene i lydegenskaper og funksjoner på klassiske analoge synthesizers og digitale maskiner, føles de to typer instrumenter ofte helt forskjellig som helhet; de materialer, de er laget av, deres keyboards betjening og kontroller og selvfølgelig har vi alle våre individuelle preferanser for numeriske skjermer, hi-res LCD-skjermer med masse detaljer - eller ingen skjermer overhodet.

Synthesizeren er et vanvittig spennende instrument, som kan lage en meget bred vifte av lyder, som kan passes inn i stort sett alle sjanger. Her på siden finner du et utvalg av både digitale og analoge maskiner. Lykke til med din nye synthesizer!

Les mere om synthesizer på Wikipedia - klikk her